Møte med gjengen

Det var kveld i Yosemite og Camp 4, stjerne himmelen lyste mot oss, og månen glitret langt der ute. Datoen var 10 oktober. Skumringstid. Når mørket og kulden kommer snikende, kjøles kroppen ned. Det er da det skjer, store ting.

Litt ved, en fyrstikk, og ilden er tent. BÅLET, hjertet i campen. Plassen der man samler seg i en naturlig sirkel, som rundt ett senter i universet. Det er der det skjer.  Rundt bålet skapes det samhold og bånd knyttes. Alle er en del av sirkelen, alle har sin plass i felleskapet rundt den varme kilden. Man kan se alle, og hirarkiet er flatt. Fasinasjoen av ilden som danser seg opp mot den klare himmelen og hender som dras mot flammene for å gripe mest mulig varme.

Roen, ettertanken, det enkle. Flammen skaper trygghet, trygghet til å snakke om de store teamene, eller de små.

Alle som skaper sirkelen, har ankommet på sin sti i livet, bålet samler stiene, i øyeblikket rundt bålet, er alle i samme havn. Historier og tanker fra de forskjellige stiene som man har vandret kommer opp. Ekte samtaler hvor nye ideer, nye perspektiver, ny motivasjon åpner seg som en flamme i kroppen.

Rundt dette bålet denne kvelden, møtte jeg det som skulle bli mine nye klatrevenner for resten av turen i USA.

Våre stier møttes i sirkelen rundt bålet, vi vandret ut fra sirkelen på samme sti, for de 2 neste måndene. En fantastisk reise, med mange eventyr, store opplevelser og nye erfaringer i stor natur.

Nå skilles våre stier igjen, vi spres med vinden, en til New Zealand, en til Alaska.  Snart vil finne ett nytt bål og nye horisonter vil igjen åpnes, og nye stier trakkes.

Forhåpentligvis møtes vi rundt ett bål igjen om ikke alt for mange år, og finner en felles sti å trakke igjen. 

Takk for en fantastisk reise gutta og takk til bålet!